Madelene Lisella.

Er det rart å ha hjemme-lengsel når man egentlig ikke bodde der? Nå tenker jeg selvfølgelig på huset til Jack som vi alle alltid var i. Man fikk alltid et lykke rush av å gå inn døra til det huset der, alle minnene, folka, miljøet. Jeg klarer ikke tenke på annet om dagen og blir gal av det. Det er som hjemme lengsel og en tskje med hjertesorg, rett og slett ganske deprimerende. Planlegger allerede å reise over igjen i oktober å være der i 2 uker og jeg gleder meg som en liten unge. Jeg vet det er feil og at jeg må ta meg sammen, men alt annet virker bare kjedelig nå, har ikke lyst å gjøre noe som helst. Finner meg selv i å bare ligge i senga å glane i taket, det er jo ikke sunt. Må skylde litt på dårlig vær også da.. Eller må gi meg selv litt credz for å våkne kl 6 i dag tidlig for og så gå ut å jogge.. Men det blir nok bedre så fort jeg begynner å jobbe, nemlig fått meg ektra hjelp jobb på BikBok. Og når skolen begynner vet jeg at tida kommer til å gå fortere også, det er bare dumt at tida skal gå så mye tregere når man ser frem til noe.  Ææææsj, hater dette

FUCK IT.


Noen som sliter med noe liknende? 
Noen tips? 
 

Følg meg på instagram: MadeleneLisella